Flink?

Jeg syr om dagen. I mitt eget syrom,  med utsikt til hagen. Når det er mulighet vel og merke. Sånn når Håvard sover og ikke skriker. Noen vil kanskje si at det er flinkt. Det er det ikke. Det er nødvendig. Jeg kobler helt ut når jeg syr. Og det trengs i en hektisk småbarnstilværelse! Jeg blir rett og slett litt smårar dersom jeg ikke har fått sånn alenetid på en stund. Så da syr jeg. Og når Håvard våkner så har jeg hatt en fin pause, som det i tillegg har blitt et resultat av. Når man til stadighet blir avbrutt, så føles det uendelig godt å ha fullført noe og sitte med et ferdig resultat i hendene. Flere som kjenner seg igjen?