Puh! Midt i flytteprosess er slitsomt gitt! Vi pakker, river, maler og luker. Alt på en gang. Mens vi løper etter Henrik som sykler blid og fornøyd nedover den nye gata, og leker glad med pappas verktøykassa (nei, Henrik ikke den, den er farlig...). Og innimellom kommer kynnerne, og da biter jeg tenna så godt jeg kan og fortsetter videre. Helt til kroppen sier helt stopp. Da er det strikketid. Hater å måtte sitte i ro og se på alt som skal gjøres og at Peter jobber, og at jeg ikke får til! Da hjelper det ihvertfall litt å strikke. Så produserer jeg ihvertfall noe synlig ;)
Og tusen takk for alle lykkeønskninger og gratulasjoner om nytt hus! Det blir jeg glad for :)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Du er jammen flink! :) Ønskjer dykk all lukke til med oppussinga og alt som høyrer med der - og ikkje minst vidare i svangerskapet. Det er så travelt når kynnarane slår ein heilt ut. Men trøysta er at det ikkje varer så lenge :)
SvarSlettGler meg til å sjå bileter av nyehuset dykkar, gratulerer så mykje :)
God sommar :)
Mvh, KristiN
Gratulerer og lykke til med alt!
SvarSlettHusk at du bærer fram barn mens mannen din pusser hus - det blir jo uansett urettferdig fordelt belastning ettersom mannen kan legge fra seg verktøyet og ta helt pause ;)
SvarSlettLykke til med alt!
Kjenner meg SÅ igjen... ;) Fuging, maling, skru samen møbler, kynnerar og strikkepausar! Me hadde vore eit bra team, meg og deg! Kos deg, og sett deg med føtene høgt! ;)
SvarSlettSikke nogle dejlige billeder og en skøn blog du har. Jeg vil med glæde følge dig fremover!
SvarSlett