Alenemortilværelse

 Alenemortilværelse! Ikke på fulltid altså, bare på dagtid mens Peter er på jobb. Men slitsomt nok når man er ganske så høygravid og har en veldig aktiv liten fyr hjemme. Da må man finne på noe helst hele tiden. Jeg er ikke så fantasifull på sånt, men det ender ofte med at jeg drar han med på å sy. Tenker liksom at han skal være litt ivrig når vi syr på en bil på genseren hans. Og det funker altså! Men mest fordi symaskinen er en maskin som lager maskinlyder og har et hjul som går rundt. Litt rufsete blir resultatet når man hele tiden må passe på at han ikke putter fingrene der man ikke bør når man syr... Men det gjør ikke så mye. Vi har jo tross alt slått ihjel en halvtime;)

puh...

 Puh! Midt i flytteprosess er slitsomt gitt! Vi pakker, river, maler og luker. Alt på en gang. Mens vi løper etter Henrik som sykler blid og fornøyd nedover den nye gata, og leker glad med pappas verktøykassa (nei, Henrik ikke den, den er farlig...). Og innimellom kommer kynnerne, og da biter jeg tenna så godt jeg kan og fortsetter videre. Helt til kroppen sier helt stopp. Da er det strikketid. Hater å måtte sitte i ro og se på alt som skal gjøres og at Peter jobber, og at jeg ikke får til! Da hjelper det ihvertfall litt å strikke. Så produserer jeg ihvertfall noe synlig ;)

Og tusen takk for alle lykkeønskninger og gratulasjoner om nytt hus! Det blir jeg glad for :)