Allerede etter 4 dager savner jeg disse strømpebuksedagene der tiden var litt utenom jobbetid og livet var i en boble. Savner å henge på gulvet sammen med Henrik, være med han i alt han gjorde og å ha tid til de små tingene, savner roen og turene ut, savner å kunne ta bilder hele dagen, sy i sovetiden og prøve å få strikket mens Henrik drar i garnet. Savner rett og slett hele permisjonslivet!
Men klager ikke altså, for det er litt fint å være tilbake i jobb også. Det er jo fint å ha et voksenliv, fint å komme seg ut av huset og fint å få brukt det jeg faktisk er utdannet til. Det er bare veldig veldig annerledes enn sånn livet har vært det siste året. Det er så hektisk der ute!
Å hoi! Jeg skjønner deg så godt! Det er ganske vemodig den første tiden.. Men, samtidig er det en ny epoke...og jammen er det mye morsomt å se frem til med tanke på utviklingen han skal gjennom nå!:)
SvarSletthuff.. jeg skal også snart begynne å jobbe igjen og gruer meg litt må jeg si.. er det ikke sånn at man ikke helt vet hvor godt man har det før det endrer seg..? men heldige er vi her til lands som får ha så lang pemisjon!!
SvarSlettliker godt å følge bloggen din, liker så godt at du deler så fine bilder av Henrik :) han ser så god ut og minner om min egen lille klump!
klem fra Anette
Eg har det akkurat på same måten! Men sant som sagt over her, me får vere glade me hadde så lang tid med dei små! Og eg er glad for at guten min skal få vere heime med pappaen heilt fram til sommaren, og at han då skal få gå i barnehage med den flinke storesøstra. Men likevel skulle eg innerst inne ønske eg kunne vere heimemamma litt til...
SvarSlettTakk for fine ord om stegosauren, eg blir så glad av sånne gode tilbakemeldingar!
Å du å du som jeg er enig med deg...
SvarSlettja, det er virkelig ikke bare bare å være tilbake. Og vi vet virkelig ikke hvor bra det er før det er over nei...Jeg også skulle gjerne vært hjemme lenger, og det selvom jeg allerede var 2 måneder lenger enn jeg egentlig skulle. Men så er det jo ganske så fint å ha noen å glede seg sånn til å treffe når man er på vei hjem fra jobb :)
SvarSlettTakk for kommentar på blogg! ;) Den skal nok bli bedre. Med større bilder bl.a når jeg skjønner hvordan jeg gjør det.
SvarSlettKjenner igjen følelsen av behov for voksenkontakt, men også suget i magen etter et par myke barnekinn
Det første som slo meg nå var DÅRLIG SAMVITTIGHET! Rett og slett fordi jeg nå gleder meg til å begynne å jobbe igjen. Og til å få et voksenliv igjen. Samtidig er jeg sikker på at jeg vil føle det akkurat som du beskriver når jeg endelig har begynt å jobbe igjen:)
SvarSlettHar det akkurat som deg. Gikk forsåvidt greit så lenge mannen var hjemme i permisjon. Men nå er det laaange barnehagedager. Så lange at de ikke hadde vært lovlige i en offentlig barnehage, tror jeg. Og mor har skikkelig dårlig samvittighet... Men det virker som jenta koser seg foreløpig, så er vel jeg som savner henne mer enn motsatt.
SvarSlettEg kjenner akkurat på det samme. Om drøye to månader skal eg tilbake i jobb, og pappen skal stelle heime.Og eg grur meg, mykje fordi eg ikkje vil byrje å jobbe igjen no, vil vere heime lengre, men òg fordi eg jobbar "tulle" tider, som helg og kveld. So somme dagar og helger får eg nesten ikkje sett jentene i det heile, fordi eg har vore på jobb om kvelden, og må på jobb igjen før dei stend opp. Det er ikkje godt. Heldigvis for meg har eg ni veker med ferie, so eg får litt meir tid.
SvarSlettKjenner den følelsen..masse savn den første tiden ..Vanskelig med løsrivelsesfasen (spesielt for mor!). Men vi setter ENDA mer pris på tiden sammen nå da:)
SvarSlettKjempefint gutterom! Oliver har den samme tapeten, og vi elsker den:))
Tusen takk for de fine kommentarene! Mye følelser for alle rundt dette. Det er litt trist og uvant uten den tiden hjemme, også har man jo en tendens til å bare huske det positive.. Men det er som noen av dere sier, at den tiden sammen blir mye mer verdsatt nå. Så sånnsett er det nesten mer kvalitetstid med Henrik nå enn før.. Selvom jeg ikke får være største delen i livet hans lenger. Jammen godt jeg vet at gutta har det helt supert når de er sammen :)
SvarSlettJeg skjønner at jeg har store ting foran meg, må innrømme at jeg likte best å lese om de fine permisjonsdagene... ;) Så heldig jeg er som har det foran meg! Samtidig skjønner jeg godt at det er rart når en epoke er over og dere går inn i en ny fase av familielivet. Etterhvert venner du deg sikkert til det og kommer til å like hverdagslivet like godt som permisjonslivet!
SvarSlett