
Helt siden jeg kom hjem på søndag har jeg sittet med heklenålen, helt hekta. Føles ut som om jeg har løpt etter Henrik med heklenål og garn i hendene mens vi har lekt.
Og jeg vet ikke å begrense min ivrighet til å gjelde kun meg selv... Til og med Peter ble utstyrt med garn og pinner og spørsmål om han ville strikke en lapp. Og se så flink han er! Jevnt strikker han også! Så mens jeg hekler (og hekler og hekler og hekler...) så strikker han. Også må han stadig svare på tilsagn som "Se Peter - er jeg ikke skikkelig flink som hekler?!", "Se så fint det blir da Peter"," Jeg blir skikkelig glad av de fargene jeg Peter, blir ikke du?", "Dette teppet kan vi jo ha med når vi skal på tur og sånt, er ikke det lurt Peter?", "Sant det er gøy å strikke?", "Dette er koselig da, så er du med å lage teppet" :)
Stakkars, det er ikke bare bare å bo med en hobbyentusiast...